Praksisfortelling med Smartboard

Jeg har hatt en del med elever å gjøre både gjennom praksis på allmennlærerutdannelsen min og som vikar både i Bodø og Oslo. I den forbindelse har jeg jo fått mange inntrykk i forhold til hvordan lærere bruker IKT i undervisning, og det er veldig varierende. Et av mine første inntrykk var som veldig ny lærervikar i Oslo i en 5.klasse som ikke viste stor interesse for å delta så mye i noe fag når de hadde vikar. Det var uka før vinterferie og det lyste av dem at de ville ha ferie..helst der og da. Og da er det ikke så lett å komme inn som ny vikar og litt usikker på opplegget du skal gjennomføre og som du har fått utlevert hele ti minutter før elevene kom på skolen.

Jeg fikk mitt første møte med smartboard i denne vikarjobben, og det var av det veldig postitive slaget. Smartboard er en interaktiv tavle med prosjektor som brukes i sammenheng med et tilhørende dataprogram for å kunne f.eks. skrive direkte på tavla og kunne få det opp på dataen. Og dette viste seg å være en gullgruve for en gjeng med skoletrøtte elever. Jeg fikk altså i oppgave å kjøre et ferdig oppgavesett som inkluderte Smartboarden. I opplegget skulle elevene først streke ut verd og adverb i setninger. Dette brukte de interaktive penner til, og det gikk unna, de var delt inn i grupper, hvor noen skulle utføre og noen skulle bedømme. Deretter fikk elevene setninger hvor en skulle finne verbal og subjekt på samme måten. Jeg fant fort ut at det var mye mer lyst i de så fort de fikk ta i smartboardpennene. Og derfor lot jeg de fleste oppgavene foregå på smartboarden, samfunnsfagoppgavene ble skrevet i samarbeid på denne tavla, og det samme i de fleste fag. Og elevene var STRÅLENDE fornøyde.

Jeg ble veldig nysgjerrig smartboard etter denne perioden, men det er utrolig hvor få som bruker denne tavla som nå henger i ganske mange klasserom. Er det noen andre som har erfaringer med smartboard, gode, dårlige?

Å kunne bruke digitale verktøy som grunnleggende ferdighet

I Kunnskapsløftet (Læreplanen Kunnskapsløftet 2006/ LK06) er det lagt til fem grunnleggende ferdigheter som skal være gjennomgårende iundervisning. Disse handler om å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, kunne lese og regne i tillegg til å kunne bruke digitale verktøy. Disse ferdighetene er integrert i kompetansemålene i læreplanen, men jeg syns det kan være viktig å fremheve hva som nevnes om det å kunne bruke digitale verktøy. Dette er en vesentlig del av det som kan og bør brukes som argumentering for å øke bruken av IKT i undervisning.

For å sette fokus på dette velger jeg å ta med det som står om denne grunnleggende ferdigheten på Utdanningsdirektoratet sine nettsider  http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=5

Å kunne bruke digitale verktøy i...

Læreplan i fremmedspråk

Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kilde­kritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk.

Læreplan i kunst og håndverk

Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon.

Læreplan i musikk

Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk.

Læreplan i mat og helse

Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald.

Læreplan i fordypning i norsk

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk fordypning er nødvendig for å mestre sammensatte tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og i redigering av tekster. I den sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bevisst bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan også støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Læreplan i fordypning i engelsk

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.

Læreplan i elevrådsarbeid

Å kunne bruke digitale verktøy i elevrådsarbeid innebærer å utforske nettsteder, gjennomføre informasjonssøk, utøve kildekritikk og nettvett og velge relevant informasjon i faget. Bruk av digitale verktøy inkluderer digital presentasjon, publisering og kommunikasjon.

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Å kunne bruke digitale verktøy i RLE er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger.

Læreplan i kroppsøving

Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når ein skal hente inn informasjon for å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere.

Læreplan i engelsk

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.

Læreplan i samfunnsfag

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land.

Læreplan i naturfag

Å kunne bruke digitale verktøy
i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.

Læreplan i norsk

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Læreplan i matematikk fellesfag

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

I denne sammenhengen vil jeg si at boka Å være digital i alle fag er et fantastisk verktøy for å kunne få tips til hvordan en kan legge opp til slik undervisning i mange fag. Jeg syns boka gir gode veiledninger til konkrete program en kan bruke i f.eks. musikk, i tillegg til at den tar for seg lærerrollen når du tar i bruk slike IKT-verktøy.

Boka er en liten gullgruve i det å bli bevisst mulighetene som ligger i IKT i ulike fag. Denne boka er blitt en utrolig inspirasjonskilde for meg. Jeg tror jeg kommer til å holde fast ved den i videre i min fremtidige jobb som lærer. Jeg tror at om en bare lar seg inspirere og graver frem litt pågangsmot kan en lett dra IKT inn i alle fag og dermed oppfylle tanken i LK06 om at en skal kunne mestre digitale verktøy i alle fag..

En idè: Klasseblogg

Fikk et fantastisk tips når jeg lette etter inspirasjon til å skrive blogginnlegg; nemlig muligheten for å lage klasseblogg, eller blogger. For meg er jo dette med blogg helt nytt, og dermed er jeg nysgjerrig på de mulighetene det inneholder. Særlig hvilke muligheter det inneholder i forhold til bruk i skole.


Det er ikke slik at jeg ser for at hver andreklassing skal ha sin egen blogg og bruke den aktivit i skolehverdagen. Men det kan være det er en mulighet for å ha en felles klasseblogg hvor en publiserer noen bilder fra turer og opplegg på skolen, slik at foreldre og andre personer i elevenes liv kan ta mer del i skolehverdagen. Dette må selvfølgelig skje i sammenheng med godkjenning av publisering fra foreldrenes side. Her kan elevene kunne skrive deler av bloggionnleggene, eller en kan publisere historier de har skrevet. Min første tanke er at en kan ha en slik blogg fra første trinn; her vil nok lærer måtte være en sterk bidragsyter. Bloggen bør dermed kunne følge elevene videre i trinnene, og de vil kunne bidra i større og større grad. Etterhvert kan en la det gå på rundgang i klassen å lage ukesinnlegg på bloggen; altså at elevene har ansvar for hver sin uke for å skrive blogginnlegget som oppsummerer uka med bilder og tekst (sammensatt tekst, altså et mål i norskfaget). Nesten på lik linje som er ordenselev på skolen. Det finnes uante muligheter for fag og læreplanmål som kan oppnås ved å bruke blogg som et læreverktøy. I tillegg er dette en unik mulighet for å kunne dra inn IKT i alle fag og dermed oppnå at digitale ferdigheter er en viktig del av skolehverdagen, slik de grunnleggende ferdighetene i læreplanen er ment å skulle være.

Jeg fant noen ulike sider på nettet om tema, kanskje det finnes noen tips til andre her:
Litt hjelp til å koble sammen blogger
Klasseblogg: en videregående skole
Klasseblogg fra en 5.klasse

Learning by doing...and reflection..

Utgangspunktet for dette utsagnet stammer fra John Dewey, en viktig setning i pedagogisk opplæring på allmennlærerutdannelsen min. Og den kommer absolutt til å være viktig i min rolle som fremtidig lærer i forhold til IKT i undervisningen.

Som mange av mine medstudenter på studiet IKT og læring har poengtert gjennom ulike blogginnlegg og kommentarer, er det viktig å la elevene få gjøre oppgaver og lignende når en skal lære seg IKT-kunnskaper. Det er ikke noe hjelp i å bruke time etter time på å vise at en skal trykke på denne knappen og så denne knappen. Mest hensiktsmessig er det nok å la elevene få prøve seg frem etter en kort introduksjon, enten fra en selv som lærer eller medelever som kanskje kan programmet godt, for så å la de prøve ut ulike funksjoner selv. Deretter kan en la de hjelpe hverandre når de strever, eller vil lære nye funksjoner. Dette er en helt klar tale i boka "Fra digital ferdighet til kompetanse", noe jeg er veldig enig i. Det er en enorm læring i å prøve, og mestre et program (uten eller med hjelp).


For meg er det i tillegg viktig å sette fokus på at en skal reflektere over hva en har lært, og dermed kanskje se andre bruksområder for dette. Jeg tror det kan være hensiktsmessig at en gjør denne formen for refleksjon med elevene i felleskap slik at de kan lære av hverandre og ta til seg tips og ideèr til videre bruk av programmet. Det er ikke slik at en mestrer et program ved førstegangsbruk, en lærer hele tiden nye funksjoner og bruksområder. Det er noe av det fantastiske (og kanskje irriterende) med IKT-innlæring. Dermed kan det være at en i ulike sammenhenger ikke helt får til det en hadde tenkt, men allikevel kan en lære mye denne økta fordi en deler erfaringer og kanskje løser problemer i felleskap når en reflekterer i plenum.

Det kan være minst like verdifullt, selv om det kan se ut som det er litt problematisk i tegneserien under ;)

Den digitale muligheten i nettundervisning

Etter første samling på IKT og læring har jeg blitt utrolig observant og bevisst på hvordan en bruker det digitale i hverdagen min. Og i år kommer nok dette til å bli utvidet i mye større grad en før. Mest fordi jeg skal ta IKT som fag, men også fordi jeg dette høstsemesteret er blitt nettstudent på Norsk GLU 5.-10. trinn. Dermed er det blitt tydelig for meg hvor viktig kunnskap om det digitale og opplæringen rundt dette er, og hvordan dette påvirker rollen som lærer og kunnskapsformidler.

Hver eneste skole i dag har knyttet seg opp mot læringsplattformer som Fronter og It's learning, og dette følger elevene til de er ferdig med å studere (om de velger dette). Jeg ser selv hvilke utfordringer en læringsplattform som Fronter kan by på om man ikke har møtt dette tidligere. Selv var jeg heldig som fikk være med i et prøveprosjekt på ungdomsskolen i Oslo med det. Selv om jeg da syns det bare var ekstra jobb, er jeg nå utrolig takknemlig for at jeg har vært borti det helt siden den tid. Ikke fordi jeg kan det så veldig mye bedre enn alle andre, det skal jeg ikke påstå, men fordi jeg skjønner litt mer av den knotete oppbygningen og dermed greier å finne frem. Jeg syns ikke Fronter er en god læringsplattform, uansett om jeg får det til og jeg skjønner at en kan streve. Dermed tror jeg det er viktig at elevene får kjennskap til plattformen tidlig, slik at det blir mest mulig kjent for de. Elevene i dag er datavante, og dermed blir det færre hindringer på den fronten. Men det betyr ikke at de kommer til å takle hvert eneste program og oppgave vi voksne gir dem. De trenger veiledning for å kunne mestre ukjente områder som for eksempel Fronter.



Innlogging Fronter ved Universitetet i Nordland



Personlig ser jeg hvilke muligheter Fronter byr på i år for min del, selv om det ikke er en optimal læringsplattform. Som nettstudent ligger forelesningene mine på nett og jeg svarer på refleksjonsoppgaver i forum. Det er enkelt og greit i en ellers travel hverdag, hvor jeg har valgt å jobbe litt og være engasjert på andre måter. Dermed kan jeg med lettere hjerte dra på møter i andre deler av landet og følge forelesningene, som kunne foregått hjemme i Bodø, i en pause eller før sengetid. Nettstudier er en organisering av studier som øker i omfang. Og det kommer nok ikke til å stoppe, det gjør at en kan tilby utdanning til større deler av folket og en trenger ikke flytte på seg for å kunne ta utdannelsen.

Som den femte grunnleggende ferdigheten er det å være digital en viktig del av det å kunne delta i undervisning og kunne følge et langt utdanningsløp. Det er selvfølgelig også en viktig del av det å kunne henge med i utviklingen i samfunnet og andre aspekter, men i dette innlegget har jeg fokusert på den digitale kompetansen som en nøkkel til å kunne utdanne seg. Uten denne nøkkelen kan en bli sittende lenge på trappa, dermed blir det vår oppgave som lærere å komme å låse opp og slippe elevene inn til denne delen av undervisningen.